Herlig dag altså. Gikk tur med Casper ned til barnehagen. Koselig å skravle med gode kollegaer å dulle litt med de søte barna. Kollegaene mine syns det var klønete av meg å skade kneet enda mer, det skal jeg ikke nekte for at det er. Er så irriterende å tenke på at jeg kommer til å halte rundt med sting på kneet resten av august, og starten av september Jeg rekker jo neste ikke å fjerne de stingene jeg har nå før operasjonen, og etter den så vil jeg jo få enda flere. Men positive er jo at om ikke lenge så er jeg helt frisk i kneet, og da kan jeg begynne å trene igjen.
Jeg gleder meg også til å begynne å jobbe, er det noe jeg ikke har godt av er det å være sykemeldt Men nå er det heldigvis ikke lenge igjen til mandag. Da er det tilbake på jobb og gamle gode rutiner.

I det siste har jeg bruk alt for mye tid på bulimien, og det er vanskelig å komme ut av det mønsteret nå, selv om jeg innerst inne vil. Jada, jeg klarte noen dager på hytta. Havreknekkebrød og nutrilett er noe jeg fint klarer å spise. Jeg tror ikke magen min tåler så mye annet om dagen. Blir det mer enn to knekkebrød eller en nutrilettbar går det dårlig! Idag laget jeg meg kyllingfilet med wok grønnsaker, jeg vet det er sunn og kalorifattig mat. Det gikk heller dårlig med den middagen for å si det sånn. Jeg er så lei! Men samtidig klarer jeg ikke stoppe heller! Kanskje jeg innerst inne ikke vil nok. Jeg vet jo at vekta er stabil når jeg holder på sånn her, det er trygt! Ihvertfall er det trygt for det psykiske, men når det kommer til det fysiske er jeg veldig slem med kroppen min. Det merkes. Jeg har null energi!!!

Håper snart at jeg hører noe fra dps, trenger noen som kan hjelpe meg på rett kjør igjen tror jeg...

Takk for alle spørsmålene jeg fikk, det var morsomt å svare på de =)

Hva sliter du med?
Bulimi, depresjon og posttraumatisk stresslidelse.

Hvordan skjedde det?
Bulimi fikk jeg første gang på ungdomsskolen og siden den gang har jeg ikke hatt et normalt forhold til mat. Det har gått veldig i perioder, når jeg sluttet å kaste opp fortsatte jeg med overspising, men nå er bulimien tilbake igjen. Mat har alltid vært en måte å takle alt annet på. Depresjon har nok vært en del av livet mitt lenger enn jeg tørr å inrømme, heldigvis er ikke hver dag like ille. Jeg var utsatt for en voldtekt når jeg var 18 år, etter det begynte ting å gå veldig nedover igjen. Voldtekten pluss en ikke så veldig enkel barndom er nok roten til alt.

Hva er dine mål og drømmer?
Sånn på det psykiske håper jeg at jeg en dag kan bli frisk, få et normalt forhold til mat og at jeg en dag får bedre selvtilitt. Ellers så håper jeg at jeg kan få muligheten til å reise masse:)

Hvordan ser din framtid ut/Hvordan har du "planlagt" den?
Forhåpentligvis kommer jeg inn på førskolelærerutdanning neste år. Når jeg er ferdig utdannet blir det å fortsette å jobbe i barnehage. Også håper jeg en gang i fremtiden at jeg får mann og barn:)

Får du noen form for hjelp?
Jeg begynner snart i behandling nå, grugleder meg.

Ville du tatt imot tilbud om innleggelse hvis du fikk det?
På dårlige dager ja og på bra dager nei. Sånn som ting er nå i skrivende stund ville jeg takket nei.

Hvor mange dulcolax tar du om dagen nå? (du husker hva jeg har foreslått som alternativ? Har du prøvd det?)
Nå tar jeg de ikke hver dag lenger, men når jeg tar de er det alt fra 4-10.
Nei, jeg har faktisk ikke prøvd det du har foreslått :( Men jeg skal prøve å huske på de nestegang (om det blir noe nestegang da.)

Hva har du mest dilla på å shoppe?
Jeg elsker å handle nye klær, jeg blir ekstra glad om jeg finner en fin topp.
Også har jeg fått veskedilla etter at jeg begynte å jobbe i veskebutikk.

Hvilket dyr har gjort mest inntrykk på deg oppigjennom tidene? :D
Helt klart hester, de er fantastiske. <3

Favorittmat? (Det er kun en grunn til at jeg spør om dette, og det er at du skal prøve å tenke på noe du liker, i stedet for å fokusere på sykdommen :)
Taco helt klart :D
Når det kommer til søte ting er det sjokoladeis :D

Hva ønsker du EGENTLIG at vennene dine skal gjøre for deg?
Alt som dere gjør nå. Dere er jo fantastiske.
Dere skjønner at jeg trenger å være alene på dårlige dager.
Når jeg er med dere så er dere så flinke til å snakke om alt mulig annet en psykdomsgreier. Det setter jeg veldig pris på. Dere er der for meg når jeg trenger noen å snakke med, og jeg vet at dere bare er en telefonsamtale unna.
Jeg er heldig for jeg har jo verdens beste venner. <3

Hva er din største drøm her i livet?
Å få egne barn. Jeg har alltid hatt lyst på 4 stykker. :P

Hvilken person beundrer du mest (kjendis eller ikke)?
Pappa, han er forbildet mitt.

Favorittartisten, favorittlåta, favorittserien og favorittfilmen din?
Det må bli favorittartister da for jeg forguder Green Day.
Favorittlåta nå om dagen er Airplanes med B.o.B ft. Hayley Williams
Favorittserien min vil for alltid være friends, jeg går aldri lei.
A walk to remember er den fineste filmen jeg noen gang har sett.

Hva er ditt beste barndomsminne/er?
Alle gangene bestefar tok meg med for å hilse på hestene.
Også når vi lekte mørkegjemsel til langt på natt med alle naboungene.

Hva er dine 5 beste egenskaper?
Æsj, dette var et vankelig spørsmål :/ Virkelig!
Jeg får prøve...
- Flink med barn
- Flink med dyr
- Skravlette
- Til å stole på
- Positiv (jeg prøver ihvertfall)

Hvilket bilde er ditt absolutt favorittbilde av alle du har tatt selv?
Dette:


Hva er en god dag for deg?
Når jeg er meg gode venner. Har jeg vennene mine rundt meg har jeg det bra:)

Hva gjør du for å føle deg bedre når du er nede?
Jeg prøver å komme meg ut å være sosial. Ofte drar jeg på stallen, der kan jeg slappe helt av.

Liker du å lese bøker? Hva i tilfelle?
Jeg liker å lese i perioder. Det jeg da liker best er krim bøker eller bøker fra virkeligheten.

Ser du for deg at du en dag klarer å bli helt frisk fra sf?
Ja, men jeg tror det kommer til å ta tid.... Hadde jeg ikke klart å se for meg det tror jeg ikke jeg hadde ville begynne i behandling nå.

Hva er favoritt plagget ditt?
En hvit blondesommerkjole fra Indiska.

Hvilken norsk skuespiller liker du best?
Aksel Hennie syns jeg er veldig flink.

Skrekk eller komedie?
Kompedie :D

Cola light eller pepsi max?
Pepsi Max <3

Bader du om sommeren?
Jaa, jeg elsker å bade. Men jeg unngår strender med masse folk.

Om du kunne velge å ta med deg to stykker på en ferie du hadde fått,hvem ville du tatt med deg?
Ååh det er mange det. Men nå ville jeg valgt Camilla og Julie. :)

Hvor i verden vil du helst oppleve?
Egypt!

Hva er den finneste plasse du noen gang har reist til?
Rhodos, der var det utrolig fint :)

*OBS!!! Ekle bilder*

Nå har jeg kommet meg hjem fra hyttetur. Den ble ikke helt som planlagt, men tankene mine kom ihvertfall over på noe annet. Jeg har nemlig fått skadet kneet mitt enda mer. Det skjedde allerede første dagen. Jeg og Caspern var ute på en liten tur, på vei tilbake til hytta gikk vi langs stranda. Det er ikke like fint å gå alle steder så på noen plasser må man hoppe fra stein til stein i vannet. Jeg klarer da å skli på en stein og falle med kneet mitt oppå en spiss stein i vannet. Det ble et ganske stort kutt. Kom meg tilbake på hytta og ble kjørt av pappa rett til Hønefoss sykehus. Måtte 10 sting til for å få sydd såret sammen igjen.

Jeg hadde heldigvis ikke med meg speilrefleksen på tur. Når jeg falt var det jo rett i vannet. Jeg så sikkert kjempesmart ut der jeg lå å kava med vann rundt meg. De eneste bilde jeg fikk tatt var med mobilen min,så ikke det beste kvaliteten. Her er ihvertfall utsikt over Tyrifjorden. Dette var før jeg falt.


Søte lille Caspern måtte også få bli med på et bilde.


Resten av bildene ble bare skadebilder.

Æsj Æsj Æsj!!!
Sånn så det ut før og etter såret ble sydd!


Jeg syns litt synd på meg selv. Spesielt siden jeg ikke fikk lov til å bade, å bade er noe av det gøyeste som finnes!
Jeg har ihvertfall fått lest en haug med blader, og jeg har irritert meg over hvert eneste et! Det eneste de har inneholdt er slanketips og matoppskrifter! Først sider med måter å slanke seg på, deretter en oppskrifter på masse god mat.
Hva er greia med det?
Ikke rart folk blir syke ihvertfall, slike blader er til god hjelp på det området.

Maten har gått greit. Ble ikke til at jeg fortalte noe til familien om hvoran jeg har det, de har nok best av å ikke vite. Også var det godt å være med de uten at de viste også. Da fikk jeg gjort ting litt mer på min måte. Hadde med meg min egen trygge mat, og jeg fikk ingen spørsmål på at jeg ikke ville ha så mye annet.

Tror jeg er på vei inn i en bedre periode nå. Gleder meg til å begynne å jobbe igjen. Ikke minst gleder jeg meg til at jeg skal operere kneet så jeg kan få begynne å trene igjen.

Håper det blir mange bra dager fremover :)

Siden jeg ikke får blogget på noen dager så tenkte jeg at jeg kan kjøre i gang min aller første spørsmålsrunde. Da har jeg nemlig noe gøy å komme hjem til.

Så spør i vei folkens. Jeg lover å svare ærlig på alt av spørsmål.

Jeg har hatt en selvpåført natt i fra helvette. Magekramper og minimalt med søvn. Jeg vet at o'hellige dulcolax ikke er slankende, de hjelper ikke litt en gang. Men idag føles det bra, er vel derfor jeg ikke har klart å legge de drittpillene vekk for godt. Jeg sovnet ikke ordenlig før kl 6 idag tidlig, så dagen min har startet alt for sent! Nå tar med meg hunden å reiser på hytta med familien. Jeg innbiller meg at det er smart, at det hjelper å komme vekk litt. Få noe annet å tenke på i et par dager. Reise vekk fra o'hellige badevekt og det jævla helfigursspeilet som til tider gjør dagene mine til et mareritt! Nå reiser jeg til utedo og et lite mørkt speil som viser kun skuldrene og hode.

Det må bli noen fine dager. Om ikke har jeg tenkt å ta en prat med pappa og stemor for å fortelle hvordan ting er i livet mitt om dagen. De har jo ikke peiling på at jeg sliter. Er så enkelt å skjule det når jeg bor for meg selv. Kanskje jeg bare skal ta praten med de, fortelle de at jeg skal begynne i behandling. De fortjener kanskje å vite at livet mitt ikke alltid er en dans på roser. Vi får se hva jeg bestemmer meg for å gjøre, innerst inne hadde det faktisk vært litt godt for meg at de hadde vist det.

Jeg har med meg kameraet så det blir sikkert en haug med bilder å vise dere når jeg kommer hjem.

HeJdå så lenge...

Nok en dag viet til bulimien. Det er frustrerende hvor mye den noenganger ødelegger for alt som er bra. Kafeturen med venninnen min idag var kjempekoselig, men jeg kunne heller ikke komme meg fort nok hjem. Maten i magen ødela for det som var bra. Selv om vi satt der, skrava og hadde det koselig var tankene mine et helt annet sted.

Tankenes kraft er sterk. Ihvertfall når fornuftens tanker og bulimiens tanker hele tiden skal konkurrere. For det meste er det bulimien som vinner om dagen. Det virker så logisk, også er det bedre å bare spy og bli ferdig, da slipper jeg unna alt av kaostankene.

Jeg skulle ønske jeg var tynn. Hater at jeg skal være en av de overvektige med bulimi. Det er så frustrerende, de jævlige tallene som ødelegger så mye. Jeg vet det er en tragisk tanke, og når alt kommer til alt så vet jeg at man ikke blir lykkligere av å være tynn. Tankene sitter i hodet! Man må jobbe med seg selv for å få en bedre selvfølelse, bli glad i seg selv sånn som man er. Men for meg så virker ikke det logisk i det hele tatt, jeg vil ikke være sånn som jeg er. Jeg er sikker på at jeg ville blitt mer glad i meg selv om vekta faktisk begynte å samarbeide mer med tankene i hodet.

Det er elsket og hatet. Jeg liker bulimien, jeg liker den følelsen av kontroll som den gir meg. Men jeg hater den fordi den ødelegger så mye av det som er flott. Det har sine ulemper, mindre sosial, deprimert, kaostanker og for ikke å snakke om de farlige bivirkningene. Jeg er heldig, jeg klarer å kompinere bulimien med et sosialt liv, kaostankene stenger jeg ute til jeg kommer for meg selv. Bivirkningene skremmer meg ikke i det hele tatt! Jeg vet at bulimi kan ende med døden, men alle skal jo dø en gang uansett.

Det eneste logiske jeg klarer å tenke om dagen er at jeg bare må fortsette sånn som jeg gjør. Det er sånn livet mitt er nå. Spise, spy og planlegge måltider. Jeg klarer ikke helt å fortså hvordan liv jeg ellers skal ha. Noen måltider går helt fint å beholde, men nå er det lenge siden jeg har klart en dag uten en eneste runde med maten.

Jeg vet ikke helt hva jeg vil jeg. Eller jo det vet jeg. Jeg vil bli tynn, jeg vil komme meg ut av bulimien og jeg vil leve et normalt liv. Men akuratt nå aner jeg ikke hvordan....

I går ble mine sorger slukket i en flaske vodka, noen øl og tequila shots.
Kvelden var helt super, det er alltid morro å feste med stallfolket. Vi spilte busstur, og jeg tømte en halvflaske vodka som om det skulle vært saft. En tur på byen ble det også, når det skal sies husker jeg ikke så alt for mye. Jeg og J helte nedpå med tequila shots, et under at de i det hele tatt lot oss drikke det.

Verden snurra for meg i går! Den snurrer faktisk litt enda.



Idag ble jeg vekket av bjeffinga til Casper. Ei venninne som var skikkelig bekymret for meg sto plutselig på døra. Hun hadde prøvd å få tak i meg i flere timer. Kl var blitt 1 og jeg lå fortsatt å sov. Helt slått ut av alkohol og bulimi! Fylla og bulimi er til tider en jævlig dårlig kombinasjon! Hun fikk meg nå ihvertfall opp av senga å dro meg med på kafe.

Gode venner er det beste som finnes <3

I morgen skal jeg på hytta med familien, gleder meg til å komme vekk litt! Også krysser jeg fingrene for at det går bra med maten mens jeg er borte. Aller helst vil jeg ha fri fra alt som heter slanking! Jeg har lyst på tre dager hvor jeg bare kan leve uten å tenke. Ligge på stranda uten å gjøre noe som helst. Jeg trenger en pause!

Hele dagen kan ikke gå med til bulimiens mas! Jeg er så utrolig takknemmelig for at jeg klarer å planlegge alt slik at jeg får vært masse sosial. I går ble det en tur på Norway Cup for å se lillebror spille kamp. Casper var så klart også med. Vi var der evig lenge, hele 2 timer før kampen begynte. Jeg klarer ikke sitte i ro i to timer å bare se fotball så jeg og Casper gikk tur helt til kampen begynte.
Selve kampen var morsom, de gutta er så flinke. Selvfølgelig var det de som stakk av med seiern. Lillebroren min var keeper og hadde mange knall bra redninger.

Caspern på Norway Cup!

Herregud den hunden får så mye oppmerksomhet! Nesten så jeg blir litt sjalu. Var en fyr som kom bort å tok bilde av han til og med. Men Casper er glad i oppmerksomhet så gjør ikke han noe at det kommer folk bort å hilser på hele tiden.

Tøffeste lillebroren i hele verden.


Glade gutter etter kampen.


Lagbilde må man jo ha. Tøffe gutta;)


Etter kampen dro vi på tivoli. Dro med meg lillebror i en karusell, stakkars unge trodde han skulle dø! Han er kanskje tøff med ballen, men når det kommer til karuseller er jeg tøffest.

Nå skal jeg ut å forbrenne noen kalorier!!! Vekta fikk meg ikke i godt humør idag tidlig. Det skulle faen ikke vært lov!
I kveld skal jeg putte hue i en vodkaflaske å bli der!

Håper dere får en fin dag.
Har dere noen planer?

Det går ikke så bra nå. Eller jo det går bra, men det går også dårlig!
Livet mitt består av et evig kaos, et kaos som aldri tar slutt!

Kontroll, kontroll, kontroll....
Alt handler om kontroll!
Men ikke alt kan kontrolleres.

Bulimien har kontrollen nå, så jævlig kontroll har den!
Jeg trives med det, men samtidig ikke.
Jeg er redd for døden, men jeg er også redd for å leve!
Jeg aner ikke hvordan jeg skal leve!

Kan noen sende meg oppskriften til et normalt liv?

Når alt kommer til alt handler det om tall på en eller annen måte. Tallene på vekta, antall kcal og antall kcal som forbrennes. Hvor mye man har gått opp eller hvor mye man har gått ned. Uansett hvilken tid om døgnet man går på vekta er tallenes tale klar, enten har man gjort noe riktig eller så er noe feil. Utslaget gir oss enten en bra eller en dårlig dag.

Jeg har lenge levd på en løgn, ikke for meg selv men til de rundt meg. Jeg har lenge prøvd å si at jeg ikke bryr jeg om hva tallene viser, at jeg er fornøyd sånn som jeg er og at jeg vil lære å bli glad i meg selv sånn som jeg er akuratt nå. Kanskje jeg har prøvd å lure meg selv også, få meg selv til å tro at vekta ikke er så forbanna viktig. Men vekta er flittig i bruk, opptil flere ganger om dagen. Før jeg har spist, etter jeg har spist, før jeg kaster opp og etter jeg har kastet opp. Om morningen, etter jobb og om kvelden blir vekta brukt, eller etter hvert toalettbesøk. Jeg bryr meg om hva tallet viser, ellers hadde nok ikke vekta vært så mye i bruk.

I det siste har tallenes tale vært positiv, vekta har vist meg at jeg gjør noe rett. Litt etter litt hver dag går vekta sakte men sikkert nedover. Det er som en rus, pulsen slår i det jeg tar steget opp på vekta, det er spennende å se tallene finne frem til tallet den har tenkt å stoppe på. Ok, det var gått litt ned, det kan være feil må prøve igjen,  se om det viser det samme tallet enda en gang, også bare en siste gang for å være helt sikker. Samme tall tre ganger, lykkerus, jeg fikser dette her.

Jeg har planene klare, jeg vet hva som må til få tallene nedover. Måltider og kcal, alt er planlagt til den minste detalj. Aldri om noen skal få komme inn å ødelegge det! Jeg skal spise min mat, min egen trygge mat. For gjør jeg det, da har jeg det best. Jeg kan spise med andre, men da må planen forandres. Slitsomt, egentlig skulle jeg ønske det ikke var sånn. Men når det først har blitt sånn så får man bare gjøre det beste ut av det. Jeg skal ikke stoppe nå, ikke nå som det går så bra. Jeg har savnet kontrollen, kontrollen jeg hadde før jul. Etter jul mistet jeg den og vekta danset oppover og nedover. Nå har jeg funnet den tilbake, i tre uker har jeg følt kontrollen nå!

Aldri om jeg skal miste kontrollen igjenn!